STAVANGER/OSLO: Vi har fortsatt stor pågang fra kundene, men nå har vi valgt å overlate mye til våre samarbeidspartnere, forteller Harry Leo Nøttveit i Norske Shell. Statoil har på sin side valgt å gå rett på de store entreprenørene for å sikre seg de store oppdragene.Siden 1998 har Shell solgt mer enn 250 nedgravde tanker for boliggass, lagt inn gass i over 100 eneboliger og enda flere småbedrifter, hoteller, restauranter og kirker.

«I småbedriftsmarkedet har vi på mange måter sett den største fremgangen frem til idag, der har vi avansert fra fem til over 200 kunder i løpet av de siste tre årene,» sier Nøttveit.
Men nå er det gass for privatmarkedet som er i skuddet - både for selskapet og for kundene. Nytt er det at Shell de siste par årene har overført kompetanse til et nettverk av samarbeidspartnere over hele landet. Mens konsernet en pust i bakken for å stake ut kursen fremover, tar «de gode hjelperne» seg både av deler av markedsføringen og utfører selve arbeidet med å legge inn gass i eneboliger.

«Vi har bevisst valgt å konsentrere oss om de største prosjektene, som leiligheter og boligfelt, selv om vi hele tiden har stor pågang fra interesserte kunder. Det er derfor vi har brukt mye tid og energi på å lære opp rørleggere og installatører over hele landet til å ta seg av eneboligmarkedet, sier han. Og det er nettopp denne opplæringen som har fått Shell til å "misjonere" litt mindre for boliggassen. Spørsmålet er om dette har gått på bekostning av takten i utbyggingen. "Kompetanseoverføringen har kanskje sinket oss litt i prosessen, innrømmer Nøttveit. Samtidig er dette på mange måter et nybrottsarbeid, boliggass er fortsatt ukjent for mange i Norge. Vi har heller ikke fått så mye «hjelp» fra de relativt lave strømprisene de siste årene, legger han til. Nå som prisen på elkraft er fordoblet på et år, kan det kanskje være enda flere som ser på boliggass som en mulighet.

Han tror heller ikke at etterspørselen fra privatmarkedet vil synke de neste årene.
«Markedspotensialet er enormt. Vi vet at mer enn 30 prosent av dem som bygger nye eneboliger i dag, velger vannbårne energiløsninger. Samtidig er det mange som har allerede har fyringsolje i boligene sine. Akkurat nå er det mer enn 1000 leiligheter under bygging i Oslo der det skal installeres gasspeis, noe som har begynt å bli synonymt med høy standard for leiligheter i byene,» sier Nøttveit.

Norske Shell deltar i sitt første store prosjekt med boliggass til eneboliger i et nytt boligfelt i Sandnes i Rogaland. I sommer skal det etter planen stå ferdig rundt 110 eneboliger - alle tilkoplet en sentral gasstank for oppvarming og gass til kjøkkenet.

«Kjerneområdet for utbyggingen av boliggass er områder i og rundt de største byene på Vestlandet, og i Oslo. Men installatørene våre opererer over hele landet,» avslutter han.
Statoil, som er den andre store aktøren på boliggassmarkedet i Norge, har valgt en annen innfallsvinkel. De går rett på entreprenørene, for å kunne skaffe seg de store kundene.

«Vi forsøker å jobbe gjennom byggherrene og entreprenørene, og vi satser ikke så offensivt overfor sluttbrukerne,» sier LPG-sjef Norge, Jens Økland i Statoil Marketing og enegi. Dette gjør selskapet for å tåle «trykket» i markedet - når det kommer.

«Boliggass har blitt noe kundene virkelig vil ha,» mener også Trond Steinskog, ansvarlig for boliggassdivisjonen i Statoil.
«Nå virker det som om folk endelig har fått øynene opp for alle bruksområdene gassen har, og ikke minst at den er mer miljøvennlig enn mange andre typer brensel. Det aller viktigste er likevel at de har blitt mer trygge på gass,» mener han.

Statoils satsning på boliggass hadde sin spede begynnelse allerede i 1996, da selskapet tilrettela og solgte peisgass til rundt 20 leiligheter i et nytt boligkompleks i Oslo. Etter det skjedde det lite på boliggassfronten, før Statoil i 1998 bestemte seg for å satse på produktet. Frem til idag har selskapet installert boliggassystemer av varierende omfang i mer enn 1300 leiligheter i 10 store leilighetskomplekser, ferdige og uferdige, og i rundt 100 eneboliger over hele landet. Statoil har også knyttet til seg et titalls samarbeidspartnere.

«De bygger etter en egen standard som har tatt det beste fra andre land i Europa, og er godkjent av myndighetene her i landet,» sier Steinskog. Gassfirmaer i andre land, der boliggass har vært vanlig siden 1930-tallet, har altså prøvet og feilet. Nå kan norske boliggasskjøpere høste fruktene, i form av denne såkalte «Statoil-standarden».

«Det er jo litt paradoksalt at Norge, som er en av verdens største gassprodusenter, ikke bruker gassen i større grad. Industrien har skjønt det forlengst, men private forbrukere har vel til nå knapt sett på gass som et alternativ. Men nå kan det virke som om folk flest har funnet ut at gass har egenskaper som klart gjør den overlegen mange andre energiformer, for eksempel direkte oppvarming,» mener Steinskog.

Statoil har funnet sin måte å selge gass til boligmarkedet, uten å slite seg ut med et for høyt antall henvendelser og installasjonsjobber. Block Watne, Selvaagbygg og Selmer er store aktører i markedet som står for de fleste nye leilighetene som oppføres - i hvert fall i Osloområdet. Så er det også disse selskapene Statoil jobber tettest opp mot når det skal selges opplegg for boliggass for de store leilighetskompleksene.

«Leiligheter er helt klart det som er mest lukurativt for oss,» mener Steinskog. «Boligmassen er mer kompakt, vi når altså ut til flere uten å måtte legge til rette så mye infrastruktur som ved eneboliger,» sier han. Når gasskunden har bestemt seg for boliggass, kommer spørsmålet om hvor mye som skal koples til. Eller hvor mye som kan koples til. Gassen kan nå dekke rundt 80 prosent av det totale energibehovet i boligen. De fleste velger likevel bare delløsninger, som gass til peisen, matlagingen, romoppvarming, utegrill eller strålelamper. Men kundene fra Block Watne har hatt en tendens til å ville ha "full pakke", altså en totalløsning, sier Steinskog.

Samtidig bruker Statoil samarbeidspartnerne sine i markedsføringen. Hvis en privatbruker vurderer å installere boliggass, kontakter han kanskje Statoil sentralt eller lokalt. Der får han tak i ulike informasjonsbrosjyrer, og blir satt i kontakt med en av samarbeidspartnerne, som gjør resten. Sammen med spredt annonsering utgjør dette selskapets markedsføring per dags dato. Til sommeren skal vi også markedsføre boliggassen på internett, sier Steinskog, som er svært positiv til den videre fremdriften.

"Det er full fres fra oss fremover. Vi ser helt klart på boliggassen som vårt viktigste satsningsområde. Det er her vi forventer sterkest vekst, og vi tror dette vil bli en energikilde som virkelig mange kommer til å velge i fremtiden, og det er allerede mange leiligheter under bygging, sier han.